Den grønne avtalen:
Den europeiske grønne avtalen beskriver hvordan Europa skal bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Den kartlegger en ny, bærekraftig og inkluderende vekststrategi for å øke økonomien, forbedre folks helse og livskvalitet, ta vare på naturen og ikke etterlate noen bak.
Fra gård til bord-strategi
Gård til bord-strategien er kjernen i den Grønne Avtalen, med mål om å lage matsystemer rettferdige, sunne og miljøvennlige. Den tar for seg omfattende
utfordringene med bærekraftige matsystemer og anerkjenner de uløselige koblingene
mellom sunne mennesker, sunne samfunn og en sunn planet.
Strategien er også sentral i kommisjonens agenda for å oppnå FNs Bærekraftige
Utviklingsmål (SDG). Alle innbyggere og operatører på tvers av verdikjeder, i EU og andre steder, bør dra nytte av en rettferdig overgang, spesielt i kjølvannet av
COVID-19-pandemien og den økonomiske nedgangen.
Et skifte til et bærekraftig matsystem kan gi miljø, helse og
sosiale fordeler, tilby økonomiske gevinster og sikre at gjennopprettingen fra krisen setter oss inn på en bærekraftig vei. Å sikre en bærekraftig levebrød for primærprodusenter, som fortsatt henger etter inntektsmessig, er
avgjørende for å lykkes med gjennopprettingen og overgangen.
EU-lovgivning, basert på den Europeiske Grønne Avtalen, har satt som et generelt
mål en ny utviklingsstrategi for EU, med sikte på å
forvandle det til et klimanøytralt, rettferdigt og velstående samfunn,
som vil ha en moderne, effektiv ressursbruk og en konkurransedyktig
økonomi. Spesielt gjennom gård-til-bord-strategien
søker Unionen å sikre tilstrekkelig, økonomisk og næringsrik mat, for å sikre
bærekraftig matproduksjon ved betydelig å redusere bruken av plantevernmidler, antimikrobielle stoffer og gjødsel, og for å fremme matforbruk og sunt kosthold.
De forslagsstillende organisasjonene, som følger konsekvent de prioriteringene som er satt mht bærekraft, er fullt ut overholdt innholdet og ånden i EU-lovgivningen.
Rasjonalisering av produksjonen gjennom styring av input-output, fører til å håndtere de negative konsekvensene av overvanning (sløsing med vann og energi), økte klimagassutslipp, feil bruk av gjødsling og økte produksjonskostnader.
Direkte konsekvens av disse praksisene er reduksjonen av fotavtrykket på miljøet med samtidig produksjon av produkter med høy ernæringsmessig verdi, som er i samsvar med nasjonale og europeiske standarder.
utfordringene med bærekraftige matsystemer og anerkjenner de uløselige koblingene
mellom sunne mennesker, sunne samfunn og en sunn planet.
Strategien er også sentral i kommisjonens agenda for å oppnå FNs Bærekraftige
Utviklingsmål (SDG). Alle innbyggere og operatører på tvers av verdikjeder, i EU og andre steder, bør dra nytte av en rettferdig overgang, spesielt i kjølvannet av
COVID-19-pandemien og den økonomiske nedgangen.
Et skifte til et bærekraftig matsystem kan gi miljø, helse og
sosiale fordeler, tilby økonomiske gevinster og sikre at gjennopprettingen fra krisen setter oss inn på en bærekraftig vei. Å sikre en bærekraftig levebrød for primærprodusenter, som fortsatt henger etter inntektsmessig, er
avgjørende for å lykkes med gjennopprettingen og overgangen.
EU-lovgivning, basert på den Europeiske Grønne Avtalen, har satt som et generelt
mål en ny utviklingsstrategi for EU, med sikte på å
forvandle det til et klimanøytralt, rettferdigt og velstående samfunn,
som vil ha en moderne, effektiv ressursbruk og en konkurransedyktig
økonomi. Spesielt gjennom gård-til-bord-strategien
søker Unionen å sikre tilstrekkelig, økonomisk og næringsrik mat, for å sikre
bærekraftig matproduksjon ved betydelig å redusere bruken av plantevernmidler, antimikrobielle stoffer og gjødsel, og for å fremme matforbruk og sunt kosthold.
De forslagsstillende organisasjonene, som følger konsekvent de prioriteringene som er satt mht bærekraft, er fullt ut overholdt innholdet og ånden i EU-lovgivningen.
Rasjonalisering av produksjonen gjennom styring av input-output, fører til å håndtere de negative konsekvensene av overvanning (sløsing med vann og energi), økte klimagassutslipp, feil bruk av gjødsling og økte produksjonskostnader.
Direkte konsekvens av disse praksisene er reduksjonen av fotavtrykket på miljøet med samtidig produksjon av produkter med høy ernæringsmessig verdi, som er i samsvar med nasjonale og europeiske standarder.
